Ny i Norge Tekstbok

.

Forord
Ny i Norge er et begynneropplegg i norsk for voksne innvandrere. Verket dekker niva A1 og niva A2 og passer for spor 2 og spor 3.

Ny i Norge ble forste gang utgitt i 1977 og ble revidert i 1990 og 2003. Denne siste revisjonen tilpasser verket til L<ereplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (2005, revidert utgave 2012). Lasreplanen bygger pa Det felles europeiske rammeverket for sprak (2000, norsk utgave 2007). Rammeverket er en fortsettelse av terskelnivabeskrivelsene for mange av de europeiske sprakene. Men der terskelnivabeskrivelsene kun gjorde rede for ferdighetsnivaet «terskelniva» (Bl), gir rammeverket en mer finmasket beskrivelse (Al, A2, Bl, B2, Cl og C2). Gerd Manne var en av bidragsyterne til Et terskelniva for norsk (1987):

I kapittel 4 i terskelnivabeskrivelsen gjor hun rede for hvordan og hvorfor denne typen sprakbeskrivelser passer sammen med en undervisningsmodell som har kommunikasjon som mal, middel og metode. Dette ble saerlig tydelig i ljereverket hennes Bo i Norge (1987) og i revisjonen av Ny i Norge i 1990. Funksjoner er det vi vil oppna med spraket: hilse, presentere seg, foresla noe, svare i telefonen, osv.

Ny i Norge bestar av tekstbok, arbeidsbok, lydbok, ovinger i lytteforstaelse, lsrerveiledning, lasrer-CD, ordlister til de vanligste innvandrersprakene og en nettressurs med stofFfor bade deltakere og lsrere.

Tekstboka omfatter 20 leksjoner og er delt i to: Al og A2. Tekstene tar for seg situasjoner fra deltakernes hverdag, og gjennomgangspersonene er valgt for at deltakerne skal kunne identifisere seg med dem. Fokuset pa kommunikasjon viser seg blant annet i at mange av tekstene er bygd opp som dialoger. I arbeidsboka inviteres deltakerne til a bearbeide tekstene i ti-edje person og som sammenhengende tekst. I denne revisjonen er det lagt mer vekt pa brukssjangre: beskjeder, meldinger, e-poster, soknader, brev, debattinnlegg og Iiknende.

Fiver leksjon apner med kompetansemal som er i overensstemmelse med malformuleringene i laereplanen. Apningssidene omfatter ogsa kommunikative situasjoner som bearbeides videre i leksjonen. Videre er leksjonene delt opp i tekster, ord og uttrykk, uttale (Al-niva) oggrammatikk.

De fleste leksjonene begynner med eksempler pa uttrykksmater for sprakfunksjoner som senere brukes i tekstene. For eksempel: Hva sier man nar man blir overrasket? Eller nar man er sulcen? Hvordan forteller man om fritid og fritidsinteresser? Hvordan uttrykker man enighet oguenighet, eller sier hva man liker eller ikke liker? Det er Here tekster i hver leksjon slik at funksjonene bearbeides pa Here mater. Ord og uttrykk oppsummerer sprakfunksjonene som er gjennomgatt i leksjonen, og bearbeider ogsa vokabular.

Korrekt uttale er en viktig del av norsklteringen, og alle leksjonene pa Al-niva har egne seksjoner for uttale. Ny i Norge bruker et enkelt system med uttalemarkeringer som viser 1yd, vokallengde og trykk. I ltererveiledningen forklares det nasrmere hvordan man kan arbeide med uttalen.

Mot slutten av hver leksjon folger en gjennomgang av den nye grammatikken som er introdusert i tekstene. Stort sett introduseres ikke grammatiske momenter i tekstene uten at de bearbeides i leksjonens grammatikkavsnitt. Unntak er en del funksjonsord og enkelte formuleringer som kan lasres som fraser. En minigrammatikk pa slutten av boka kan brukes som oppslagsverk.

Mange leksjoner inneholder ogsa tekster med samfunnsfag og nyttig informasjon.

En del av disse tekstene er utformet som avisartikler. Noen leksjoner om fatter i tillegg eksempler pa litteraere sjangre.

Alle tekstene og uttaleovingene i tekstboka er lest inn som lydbok.

Arbeidsboka er nxr knyttet til tekstboka, og gir et variert tilbud av aktiviteter som over inn grammatikk, vokabular og ulike mater a uttrykke funksjoner pa. Videre finnes kommunikative ogprekommunikative ovinger, der deltakerne sammen over pa funksjoner eller grammatikalske momenter. Etter hver tredje eller fjerde leksjon er det sjekklister.

Nettressursen henger sammen med arbeidsboka og er en fortsettelse av den.

Her finnes varierte oppgaver innenfor de samme omradene som i arbeidsboka.

I tillegg finnes det ekstra oppgaver i leseforstaelse og lytteforstaelse. Oppgavene har fasitsvar, og deltakerne far direkte tilbakemelding.

Til verket folger det ordlister til svasrt mange av innvandrersprakene. Ordlistene har en leksjonsvis del ogen alfabetisk ordnet del.

(dvinger i lytteforstaelse bearbeider videre temaene fra tekstboka, og det er 2-3 oppgaver i lytteforstaelse til hver leksjon. Tekstene varierer mellom kortsvarsoppgaver og langsvarsoppgaver. En del av svararkene har ulik

vanskelighetsgrad. Boka bestar av kopieringsoriginaler og innspilt lyd som Isreren kan benytte ctter behov.

Ltererveiledningen inneholder dels allmenne metodiske anvisninger, dels forslag til opplegg for leksjonene i boka. Prover som viser om deltakerne har fatt med seg de viktigste momentene i undervisningen, folger etter hver tredje eller fjerde leksjon. Sammen med provene folger et evalueringsark som deltakerne fyller ut selv eller i samarbeid med laereren. Det finnes ogsa ekstra uttaiemateriell som ssrlig over setningstrykk.

For lsereren finnes i tillegg en egen nettressurs med ekstrastoff og en Urer-CD med tekstapnere, lyd til prover og ekstra uttaleovinger.

Gjennom arbeidet med denne revisjonen har jeg brukt bade den forste utgaven av Ny i Norge og senere revisjoner. Den nye laereplanen knytter opplsringen i norsk som andresprak tett opp til den metodiske tenkningen som la til grunn for sserlig den opprinnelige utgaven av Ny i Norge. Derfor har det vatrt viktig for meg a fokusere spesielt pa elementer som funksjoner ogkommunikasjon.

Jeg vil takke forlaget for tilliten, og spesielt vil jeg fa takke min fantastisk dyktige redaktor Tove Schmidt Galaaen for hennes faglige og gode innspill og fine tilbakemeldinger. Det samme gjelder konsulentene. Mann og barn takkes ogsa for talmodighet og forstaelse